Rensing av drikkevann

Ofte blir drikkevannet hentet fra grunnvannet, men det meste drikkevannet er overflatevann. Dette overflatevannet kan komme fra elver eller innsjøer i nærheten, og for at vannet skal kunne drikkes, blir det først renset i et renseanlegg.

 

Vannet pumpes inn i et basseng og tilsettes kalk og karbondioksid. Dette gjøres fordi vannet ikke skal bli surt, skal få større mineralinnhold, og for at det skal få en friskere smak. Jord og smuss blir fjernet ved hjelp av et kjemisk stoff som gjør at dette klumper seg. Klumpene blir liggende igjen når vannet siles. Tilslutt tilsettes vannet klor. Dette blir gjort for å desinfisere vannet, det vil si at bakterier og andre organismer dør, slik at det vi ikke risikerer å få farlige sykdommer når vi drikker vannet.

 

Rensing av avløpsvann

Det vannet vi har brukt og skal sende ut i naturen igjen må renses og gjøres fri for skadelige stoffer. Vannet blir først silt, og avfall som blir liggende igjen blir sendt til søppelplassen.

 

Avløpsvann inneholder mye fosfat, noe som er skadelig når det kommer ut i vassdrag. For å få fjernet fosfat benyttes kjemisk rensing. Ved kjemisk rensing tilsetter man et stoff som gjør det oppløste stoffet man skal rense ut til et fast stoff. Man kan nå bruke mekanisk rensing til å sile ut det faste stoffet. Ved mekanisk rensing filtrerer man væske slik at faste partikler blir skilt ut. De partiklene som er større enn hullene i det man bruker til å sile vannet gjennom følger ikke med vannet og blir dermed renset ut.

 

Neste skritt i renseprosessen er biologisk rensing. Her tilføres vannet en bakterie som spiser opp det organiske stoffet som skal fjernes. For at bakteriene skal klare dette, blir det pumpet oksygen inn i bassenget.

 Til toppen